Det finnes nesten flere yogalærere enn det finnes seriøse yogapraktiserende. Noe som igjen gjør at hele buisnessen er i ferd med å kollapse helt (yogaen er fin slik sett, det RAKNER når vi ikke respekterer den, hvorfor ellers tror du den har overlevd i så mange tusen år?)

I dag kan hvem som helst melde seg opp til kurs og bli yogalærer, og stå for hvordan yoga som fag formidles. Du er likeverdig om du har lært via et treningssenter, over 4 helger med noe kompendie og no' solhilsner på si, med fokus på hamstrings og ligaments, som du er om du har levd livsstilen nøye gjennom 20 år og studert yogafilosofi dypt. De som 'overlever' er gjerne de som er gode i buisness. Men slik har det ikke alltid vært.

Denne posten. Igjen, retter seg ikke til enkeltindivider, men en buisness, som jo også får leve sitt liv, idet yogaen fant veien over til USA.

I gamle India var det en helt annen vei til å bli yogalærer enn slik vi kjenner det i dag. Yoga var ikke en yrkesvei eller et kurs man tok – det var en LIVSVEI. Her er en oversikt over hvem som ble yogalærere i den gamle tradisjonen, og hvordan prosessen foregikk:

1. Yogalæreren som åndelig søker

- I den gamle indiske tradisjonen var yogalæreren først og fremst en søker av sannhet (sadhaka).

- Målet var selvrealisering (moksha) – frigjøring fra lidelse og illusjon, ikke å undervise andre.

- Når en person hadde gått dypt nok i sin egen praksis, ble han eller hun naturlig en veileder for andre – en guru.

-Å bli lærer var altså ikke et valg, men en konsekvens av realisert innsikt.

2. Disiplin og overføring fra mester til elev – Guru–Shishya-tradisjonen

- Kunnskap om yoga ble overført direkte fra guru til disippel (shishya).

- Undervisningen var muntlig, gjennom observasjon, praksis og personlig veiledning. Gjerne en til en.

- Eleven levde ofte sammen med læreren i ashrammet og ble prøvet over lang tid for å vise tålmodighet, disiplin og indre renhet (tapas).

- Når mesteren så at eleven hadde forstått og integrert kunnskapen, kunne han eller hun videreføre tradisjonen – og ble dermed yogalærer selv.

3. Hvem ble valgt til å lære?

- Det var ikke alle som fikk lære yoga.

- Bare de som viste indre modenhet, etisk livsførsel (yama/niyama) og evne til dyp konsentrasjon ble innviet.

- I begynnelsen var yoga for de få – asketer, rishier (vise menn og kvinner), og spirituelle søkere.

- Kvinner var, som vi har sett på også yogier i gamle tekster (for eksempel Gargi, Maitreyi og Anandamayi), men samfunnet var hovedsakelig patriarkalsk, så de var færre og ofte mindre dokumentert.

4. Rishiene og de første yogalærerne

- De eldste yogalærerne var rishiene, vise seere som gjennom dyp meditasjon mottok innsikt.

- Deres erfaringer ble til Vedaene – de eldste spirituelle tekstene i India (over 3000 år gamle).

- Senere kom yogatekster som Upanishadene, Bhagavad Gita, og Patanjalis Yoga Sutra, som systematiserte veien til opplysning.

- Disse lærerne underviste ikke “øvelser” slik vi tenker i dag, men livsfilosofi, meditasjon, pust, selvdisiplin og etikk.

5. Yoga som sadhana – livets praksis

- I denne tradisjonen var yoga ikke en metode for helse eller velvære, men en vei til forening med det guddommelige (yuj = forening).

- Kroppsøvelser (asanas) var kun én liten del, brukt for å forberede kroppen til stillhet i meditasjon.

- Læreren var en veileder i bevissthetens utvikling, ikke en instruktør i teknikk.

Som vi ser så er ikke yogaen gjenkjennelig lenger, fra det den opprinnelig var. For meg er dette en pågående utvanning som skjer når faget er noe vi kan kjøpe og betale for, akkurat som vi kan gjøre med all annen 'utdanning'. Men, yoga er, og har aldri vært en UTdanning. Der er en INNdanning. Det kan ikke måles i antall timer på en plastmatte eller hvor mye penger man har på å investere i slikt. Misforstå meg rett... Det er masse kvalitet ute å går. Og teknisk sett er vestifisert yoga flawless. Det er bare VELDIG viktig for meg, å holde på den gamle filosofien. Noen av oss må gjøre det, ellers blir den borte for oss.

Og i have to say; det er ikke så verst å leve i sannhet. Bryte opp illusjoner. Frigjøre karma. For å kunne oppnå sin swadharma heller. Si 💗

Jeg ELSKER indisk yoga. Og tar gjerne jobben med å verne om den 💗

Kanskje er det dags for å skille litt? Å dele opp en vestlig form for yoga, eller den tradisjonelle indiske yogaen? Ikke blande de to. Noe som helst? At det kan få stå i tekster. I promoteringer? Det er litt rart for meg med masse sanskrit ord, men null formidling rundt satya og ahimsa liksom. Eller kunnskap om historien. Bare slenge det med som noen moteord, med et lite namasteeey på slutten liksom. Det blir verken fugl eller fisk... 

En buddha figur her. Litt cacao der. Litt joik der. Og litt mantra der. Det er vakkert det altså. Men ja, litt rotete? Og det mister sin sinnsyke punch.

Å være såå så tydelig som overhode mulig på hva man formidler, og holde det rent? Så mye fint vi har fått ut av å gjøre det på den måten 💗

Jeg mener fortsatt at vi bærer et ansvar som yogalærere, for eleven -SELVFØLGELIG. Men også for selve faget. Det ER et flere tusen års hellig fag, som indere har dødd for å bevare, kriget for å kunne beholde. Under engelsk okkupasjon var det forbudt å praktisere yoga. Og yogiene ble brent på b9l om de ikke adlød, samme praksis som ved heksebrenning. For oss indere er den urgamle kulturen enormt viktig og noe vi er villig til å ofre oss selv for. Derfor har den overlevd.

Jeg kjenner jeg gjør det selv nå, med å risikere å bli ENDA mer cancelled enn jeg allerede er. Og det er jeg veldig tilfreds med. Min sannhet tilsier at dette er en viktig oppgave for meg gjennom dette livet.

So, sooo be it.

I only answer to the Gods, som er så mye mye mer for meg enn en cool statue jeg har stående ved siden av duftlys. 

De gamle yogiene, og ekte indiske yogiene er beinrå mennesker. De bryr seg overhode ikke om å bli likt, og klistrer ikke på seg et smil for å pleas'e noen. De lever ikke blandt menneskene, på menneske-vis. Folk kommer til DEM, for å få hjelp til å høre sannheten. Som igjen leder til å kunne rydde opp. Det var det samme for tusenvis av år siden, som nå - TRO mot menneskenaturen, sannhet og pust. Noen kaller det som åpenbarer seg igjennom et sånt liv, for det gudommelige.

I dag blir folk potte fornærmet av dette.

Jeg når ikke disse yogiene opp til skinnleggen en gang, og jeg har dyp respekt for det OFFERET de har gjort i sine liv. De gjorde så sterkt inntrykk på meg de gangene jeg var i India. Mystiske. Kule. Stoiske. Ga faen. (Styr unna de der smørblide, i glorete kjortler, som så tydelig bare vil ha penga dine - India er FULL av disse også 🙊) Så SharmaYoga er en hyllest til det. Og et lite forsøk på å bevare noe.. På min noe snåle måte 💗

From Viul with looove. Lissom 💗

#anitasharmayoga #sharmayoga #yogahistorie #yogafilosofi

Ressonerer dette med deg? Det er fortsatt noen få ledige plasser: Primal SharmaYoga, workshop i Oslo 🔥