Asteya er den tredje yamaen og oversettes ofte enkelt med ikke å stjele. I yogisk sammenheng rommer Asteya imidlertid et dypere og mer eksistensielt lag. Den handler om vårt forhold til mangel, begjær, sammenligning og indre utrygghet – og om evnen til å stole på livets rytme.

På det ytre planet betyr Asteya å avstå fra å ta noe som ikke er gitt frivillig: eiendeler, penger, ideer eller ære.

Asteya peker like mye på de subtile formene for «tyveri» vi ofte ikke er bevisste på – som å ta andres tid uten nærvær, å tappe andres energi gjennom emosjonell uregulert atferd, eller å kreve bekreftelse uten å gi noe tilbake.

Vi må adressere ar hele den moderne yogaINDUSTRIEN gir helt fullstendig blanke i denne tapasen. Å stjele fra en annen kultur går også innunder her. Å stjele content fra en annen lærer. Der handler, igjen, om det som er riktig. Of fører til en hellig ydmykhet.

På et indre plan handler Asteya om forholdet til mangelbevissthet. Når vi lever i en følelse av indre knapphet, oppstår ofte grådighet, misunnelse og sammenligning. Vi kan «stjele» vår egen livsglede ved stadig å måle oss mot andre, eller ved å lengte etter det vi tror mangler, i stedet for å være i kontakt med det som allerede er. Asteya inviterer oss til å kultivere en indre opplevelse av nokhet – jeg er nok, jeg har nok, jeg kommer til å få det jeg trenger. Jeg trenger ikke kjempe. Eller konkurrere. 

Asteya har også en tydelig sammenheng med følelser og nervesystem. Når nervesystemet er i utrygghet, aktiveres ofte overlevelsesstrategier: gripe, holde fast, kontrollere eller ta. I denne forstand er Asteya ikke en moralsk regel, men et tegn på indre regulering. Et regulert nervesystem har lettere tilgang til tillit, tålmodighet og generøsitet. Når vi føler oss trygge, trenger vi ikke å ta mer enn det som naturlig gis. Dette er et særdeles viktig prinsipp for en yogalærer.

I undervisning og egen praksis kan Asteya også handle om å ikke presse – verken kroppen, følelsene eller utviklingen. Å ikke «stjele» fra fremtiden ved å forhaste prosesser kroppen eller psyken ikke er klar for. Asteya minner oss om at heling, innsikt og modning har sitt eget tempo.

I en dypere spirituell forståelse peker Asteya mot en erkjennelse av at alt allerede finnes. Når vi lever i kontakt med denne erfaringen, slipper vi å jage, sammenligne eller gripe. Da blir Asteya ikke bare fravær av tyveri, men en levende praksis av tillit, verdighet og indre rikdom.

Så; fravær av Asteya gjør at innhold ikke lenger er myntet på Satya, eller Ahimsa, men er drevet fra et 'lavere' sted i mennesket. Fra lack-mentalitet. Jeg ER nok. Jeg HAR nok. Det som er unikt for meg, er unikt for MEG. Jeg trenger ikke sammenligne, rangere, eller ønske meg noe som en annen har. En UTROLIG frisk praksis. Du vet: eldgammel yogafilosofi fungerer som terapi på oss. Vi endrer oss i møte med væla, når vi mediterer og kultiverer disse trinnene. Dette er en mange års praksis. Som en seriøs yogautøver må ta 🤍

#anitasharmayoga #sharmayoga #yoga #yoganorge #yogafilosofi #8limbsofyoga #asteya

Folk lurer på hvorfor jeg 'fighter' for det her. Men da kjenner man ikke til indisk kultur. Eller indiske folk. Vi KRIGER for denne gamle kulturarven vår. Det ligger i blodet. Hver eneste inder ser det som ytterst viktig å bevare tradisjonen 🤍 Eller: hvertfall den familien jeg kommet fra, og mer oldschool folk. Meg inkludert. Jeg er vokst opp med det her. Sett det rundt meg. Og blitt slik selv.

Det er en hjerteting 🤍

En inder-hjerte-ting.

Kan ikke lese om i en bok.

Må leves.

Satya er et sentralt begrep i yoga og indisk filosofi, og betyr sannhet, ærlighet og autentisitet.

Satya peker på å:

-leve i samsvar med det som er sant i deg

-handle og kommunisere uten selvbedrag

-være tro mot kroppens signaler, følelsene dine og din indre visdom

I yogisk forståelse er sannhet levende, ikke absolutt. Det som er sant i én fase av livet, kan endre seg når bevisstheten utvikler seg.

Satya og følelser

Satya er tett knyttet til følelsesarbeid:

-Å erkjenne det du faktisk føler – også det som er ubehagelig. Akseptere virkeligheten. Forholde seg til den.

-Å slutte å bagatellisere, undertrykke eller rasjonalisere bort følelser

-Å gi følelsene et sant språk, uten å skade deg selv eller andre

Her kommer balansen mellom satya og ahimsa inn:

Sannhet skal uttrykkes med omsorg, ikke hardhet.

I yogapraksis betyr satya for eksempel:

-å ikke presse kroppen dit den “burde” være

-å lytte til pust, spenninger og grenser

-å være ærlig om dagsform og kapasitet

-akseptere den virkeligheten som er sannhet for meg i dette øyeblikket.

-kroppen snakker sannhetens språk. Lytte til den.

Satya i hverdagen

Å leve satya kan bety:

-å sette grenser der du tidligere tilpasset deg

-å erkjenne behov du har lært å overse

-å leve mer i tråd med verdiene dine – selv når det er ubehagelig.

-være ekte. 'Hel ved'

Kort sagt:

Satya er motet til å se, føle og leve det som er sant – innenfra og ut.

Ahimsa, uten Satya, blir ofte fluff. En illusjon om love & light, og utfrysning, gaslightung og 'svarte Per' mot de som tillater seg å si noe sant. Men Satya uten Ahimsa blir hardt. Brutalt. Og vanskelig å bære. Nok en gang ser vi HVOR perfekt yogafilososgien er orkestret. Jeg skjønner GODT, igjen. Hvor riktig det er at denne ligger som nr 2. Sannhet er en av hinduismens største dyder. Å bryte gjennom illusjoner og løgner vi lager for oss selv, vi er jo lost når vi er der. Å ha kontakt med sin livskraft krevet at vi er sanne, siden usannheter setter seg.

Men ahimsa handler ikke bare om å unngå fysisk vold. Det er en grunnleggende livsfilosofi som omfatter:

1. Ikke-vold i handling

Å ikke skade andre vesener fysisk – mennesker, dyr eller naturen. Denne gir Jonsen litt selv, at med en slik praksis, så skal man ikke yte fysisk vold.

2. Ikke-vold i ord

Å være bevisst hvordan du kommuniserer, unngå sårende språk, kritikk og hardhet. Være et godt og kultivert vesen. Som leder fra hjertet. Rene ord.

3. Ikke-vold i tanker

Å kultivere vennlighet og medfølelse, også mot seg selv.

Dette er ofte den vanskeligste delen: å ikke skade seg selv med selvkritikk, skam eller destruktive tankemønstre. Samtidig som man unngår å tenke stygge, 'voldelige' tanker om andre rundt seg. 

Der dreier seg om energien man sender ut.

Her lærer vi, over tid, å bli mindre selvdestruktive. Og utvikler en bedre og kjærligere relasjon til seg selv. Det preger veldig hvordan vi har det iboss selv, og med andre. 

4. En yogisk grunnverdi

I yogafilosofien er ahimsa den første av yamaene.Derfor ses det som grunnlaget for all yogapraksis. En elev burde meditere og gjøres bevisst på dette aspektet før noe annen yoga prakstiseres. Det endrer praksisen totalt.

I praksis

Ahimsa kan bety å:

-Lytte til kroppen og unngå å presse seg for hardt på matten

-Sette grenser på en respektfull måte

-Være mer tålmodig med seg selv

-Velge mildhet fremfor reaksjon i konflikter

-Ta vare på naturen og omgivelsene

- Utvikle egenkjærlighet fremfor destruktivitet. 

Mange moderne yogalærere inkluderer også følelsesmessig ikke-vold, som handler om å møte egne følelser med forståelse, ikke undertrykkelse eller selvskading.

Man kjenner utifra å lese dette, at dette er svært sentralt for en GOD yogapraksis, og en GOD yogaklasse. Få vekk konkurranse. Få vekk sammenligning og rangering. Få vekk destruktiv bruk av kroppen. Og erstatt det hele med kjærlighet og ikke-vold. Helt helt sentralt for GOD yoga 🩷

Jeg har opplevd såååå mye rart på ulike yogaklasser, alt fra å konkurrere i dype pust. Til å strekke armer og ben ut av ledd, til dårlig snakk rett etter en klasse. Splid mellom ulike yogastiler. Og slik kan det fort bli, når lærer ikke fokuserer på annet enn asana og pust. I mine øyne er DETTE viktigere. Og fører til større ro på innsiden enn å strekke armer og ben. Ikke-vold. Som praksis.

Men, så er jeg en lærer som fokuserer mest på den indre tilstanden. Noen lærere stråler jonut av seg dette med ahimsa. Da kan man være trygg på at læreren er godt integrert i denne praksisen selv 🩷

#anitasharmayoga #sharmayoga #yoganorge #yogafilosofi #ahimsa #8limbsofyoga #patanjali

- etiske retningslinjer for hvordan JEG møter verden rundt meg. Igjen. Yoga var i sin opprinnelse en filosofi.

Hva er Yama – og hvorfor er de så viktige?

Yama er de fem etiske grunnprinsippene i yoga, og beskrives ofte som fundamentet for all yogapraksis. I Patañjalis Yoga Sutra står Yama helt først i den åttedelte veien, fordi de handler om hvordan vi lever i verden, hvordan vi forholder oss til andre mennesker og til fellesskapet.

Yamaene former vårt relasjonelle og emosjonelle landskap. De påvirker hvordan vi møter konflikter, grenser, sannhet, energi og våre egne følelser.

Om hvordan vi forholder oss til verden rundt oss.

Formålet med Yama

Formålet med Yama er å:

skape et trygt og stabilt grunnlag for indre praksis

skape harmoni i relasjoner og samfunn

redusere indre uro, skam og konflikter

hjelpe oss å leve i tråd med vår natur og våre verdier

legge til rette for at yoga skal være transformasjon, ikke bare teknikk

I yogatradisjonen er Yama ikke moralske regler – men psykologiske og energetiske prinsipper som gjør det mulig å leve med et roligere nervesystem, mer autentisitet og mindre indre kamp.

Før kroppen kan åpne seg, før pusten kan fordypes og før sinnet kan stilne, må livet rundt oss være i en viss balanse. Derfor begynner yoga alltid med Yama. Uten dette elementet finnes det for mye kaos.

De fem Yamaene – i kortform

1. Ahimsa – ikke-vold / vennlighet

Kjernen i alt yogisk arbeid.

Handler om å skape et klima av trygghet – både i relasjoner og i møte med egne følelser og tanker.

2. Satya – sannhet / autentisitet

Å leve sant, med ærlighet og integritet, uten å skade.

Autentisitet i handling og følelser.

3. Asteya – ikke-tyveri

Å ikke ta det som ikke er gitt – tid, energi, oppmerksomhet eller ressurser.

Også å ikke stjele fra seg selv ved å neglisjere egne behov.

4. Brahmacharya – måtehold / bevisst energiforvaltning

Å bruke livsenergien på det som skaper balanse og mening.

Ikke sløse kraft, verken fysisk, mentalt eller emosjonelt.

5. Aparigraha – ikke-tilknytning / ikke-gjerrighet

Evnen til å slippe det som ikke lenger tjener oss – ting, mønstre, roller, historier.

Skaper indre frihet.

I de neste postene vil jeg ta en nøyere kikk på hver av de. Jrg opplever selv at å innlemme yama. i både egenpraksis og undervisning, er en kvalitetssikring på yogaen. Den blir så klokkeren og fin. For meg er dette et veldig veldig viktig punkt, og jeg forstår godt hvorfor den er lagt opp som den første 🩷

Det er en SKIKKELIG fin praksis for meg, å skrive disse innleggene. Det gjør at jeg igjen reflekterer over dette elementet. Og får strammet opp litt denne delen i mitt eget virke. Utrolig fin kunnskap å ha med seg som refleksjons-punkt. Prøv 🩷

- hvordan ser det ut i en klasse, som har inkorporert disse elementene, kontra ikke?

Det gir 2 heeeelt ulike opplevelser.

#anitasharmayoga #sharmayoga #8limbsofyoga #yogafilosofi3

Igjen står vi med en hybrid. En utvannet, til tider toxic greie, som svir GODT i et hindu-hjerte. Yoga skal fokynnes med renhet. Med ærbødighet. Med respekt og dyp kjærlighet. Den skal ikke utnyttes. Omformes. Vinnes på. Eller sånt. Egentlig speiler alltid yogaens tilstand - den øvrige tilstanden I væla. Misfprstå meg rett. Det er FANTASTISK mye fin, ny kunnskap. Bare ikke utslett den orginale greia!  

Så:

La oss begynne et sted.

En av de mest tilgjengelige systemet for et helhetsblikk på yoga er Patanjalis 8 limbs of yoga.

Disse åtte leddene ble beskrevet av vismannen Patanjali i Yoga Sutraene. Dette verket ble nedskrevet mellom 200 f.Kr. og 400 e.Kr., og er en samling med 196 sutraer – korte, konsise setninger som oppsummerer dyp livsfilosofi. Patanjali regnes ikke som yogaens “oppfinner”, men mer som en systematiserer som samlet, renset og strukturerte eldre yogaprinsipper til et klart og anvendelig rammeverk.

De åtte leddene beskriver yoga som en livsvei, ikke bare som fysisk trening. Mange i moderne tid forbinder yoga først og fremst med stillinger og pusteteknikker, men i den klassiske tradisjonen er dette bare to av de åtte trinnene. Hele systemet viser en gradvis utvikling fra ytre etikk og fysisk praksis til dyp indre ro, klarhet og selvinnsikt.

De åtte leddene

1. Yama – etiske retningslinjer

2. Niyama – indre disipliner og holdninger

3. Asana – kroppens stillinger

4. Pranayama – kontroll av livsenergi gjennom pust

5. Pratyahara – tilbaketrekning av sansene

6. Dharana – fokus, konsentrasjon

7. Dhyana – meditativ flyt, dyp tilstedeværelse

8. Samadhi – indre frihet, helhet, opplevelsen av enhet

Opphav og historisk betydning

Selv om yogapraksiser kan spores minst 4000 år tilbake i tid, er det først med Yoga Sutraene at yoga blir presentert som en tydelig og metodisk vei. Patanjali samlet essensen av tidligere tradisjoner, og beskrev yoga som et system for:

- å forstå sinnet

- å redusere lidelse

- å kultivere indre stabilitet

- å koble oss til vår dypere natur

De åtte leddene representerer derfor ikke dogmer, men en form for psykologi, etikk og selvutvikling som var forut for sin tid.

Hvorfor de åtte leddene preger yogafilosofien så sterkt

1. De beskriver hele mennesket

Yogas åtte ledd ivaretar både kroppen, energisystemet, sinnet, følelsene, den indre opplevelsen av bevissthet

Derfor regnes de som en av verdens første holistiske modeller for helse og selvinnsikt.

2. De bygger på hverandre

De første leddene (yama og niyama) gir et etisk og emosjonelt fundament.

De midterste (asana og pranayama) skaper fysisk og energetisk balanse.

De siste (pratyahara, dharana, dhyana, samadhi) handler om sinnets dypere dimensjoner.

Denne strukturen gjør yoga til en gradvis, bærekraftig utviklingsvei, ikke et sett med løsrevne teknikker.

3. De gir retning i praksis

I en moderne verden preget av stress, stimuli og prestasjon, minner de åtte leddene oss om at yoga ikke handler om fleksibilitet eller perfeksjon, men om intensjon, etikk, bevissthet, nærvær, balanse.

Uansett hvilken yogatradisjon man følger – fra klassisk til moderne – ligger essensen av Patanjalis åtte ledd som et filosofisk bakteppe. Og slik må det fortsette.

Hvorfor de åtte leddene er viktige i dag

- De bevarer tradisjon og kvalitet

- De er et kompass for et godt liv

Yama og niyama hjelper oss navigere i relasjoner, valg og indre landskap.

De skaper ro i nervesystemet

Asana og pranayama er kraftige verktøy mot stress, spenninger og emosjonelle blokkeringer.

De trener fokus og tilstedeværelse

I en digital tidsalder er pratyahara og dharana mer relevante enn noen gang.

De peker mot dyp kontakt med oss selv

Meditasjon (dhyana) er ikke en luksus – men en kilde til mental klarhet, empati og indre forankring.

De viser vei til indre frihet

Samadhi beskriver ikke et mystisk mål, men en tilstand av ro og kontakt – en opplevelse av å være hel.

En helhetlig livsvei

Yogas åtte ledd er ikke en sjekkliste, men en levd praksis. De er like anvendelige i dag som for to tusen år siden – kanskje mer.

De inviterer oss til å leve på en måte som reduserer skade, øker bevissthet, styrker relasjoner, forløser stress og gamle mønstre, gir mening og retning.

Om alle skal finne sin egen UNIKE, rockstar-yoga, blir det ingenting av den urgamle kunnskapen og tradisjonen igjen. Vi ser av moderne yogabuisness at tradisjonen vannes ut og opphavet ikke respekteres, som det burde. Jeg mener det er vår plikt som yogalærere å inneha stor kompetanse rundt det faget vi formidler. Sammen med en stor respekt for alle de lærerene som har gått før oss. 

Let's make yoga GREAT again.

Jeg skal lage en serie med innlegg hvor vi tar for oss et og et ledd, og nerder litt. Basic knowledge i et yogahode, og JEG mener disse prinsippene bør forsøkes å etterleves om man underviser 🧡

Men så er jeg en sur gammel halv-inder begynt å bli da 😉

Når disse leddene praktiseres. Når yama og niyama etableres i en gruppe. Da holdes yogarommet rent. Og åpner for disse store transendentale opplevelsene. Så HELDIGE vi er, at yogier og yoginier før oss har brukt seg på å bevare denne vakre tradisjonen. 

Ikke vann det ut.

Konsentrer det.

Vi moderne mennesker er ikke OVER 5000 år etterprøve kunnskap. Nå må vi gi oss.

Takknemlig for å få ta en bitteliten del, av noe veldig veldig stort

Og hellig 🩷

www.anitasharmayoga.com 

#anitasharmayoga #sharmayoga #yogafilosofi #yoga #yoganorge

Det finnes nesten flere yogalærere enn det finnes seriøse yogapraktiserende. Noe som igjen gjør at hele buisnessen er i ferd med å kollapse helt (yogaen er fin slik sett, det RAKNER når vi ikke respekterer den, hvorfor ellers tror du den har overlevd i så mange tusen år?)

I dag kan hvem som helst melde seg opp til kurs og bli yogalærer, og stå for hvordan yoga som fag formidles. Du er likeverdig om du har lært via et treningssenter, over 4 helger med noe kompendie og no' solhilsner på si, med fokus på hamstrings og ligaments, som du er om du har levd livsstilen nøye gjennom 20 år og studert yogafilosofi dypt. De som 'overlever' er gjerne de som er gode i buisness. Men slik har det ikke alltid vært.

Denne posten. Igjen, retter seg ikke til enkeltindivider, men en buisness, som jo også får leve sitt liv, idet yogaen fant veien over til USA.

I gamle India var det en helt annen vei til å bli yogalærer enn slik vi kjenner det i dag. Yoga var ikke en yrkesvei eller et kurs man tok – det var en LIVSVEI. Her er en oversikt over hvem som ble yogalærere i den gamle tradisjonen, og hvordan prosessen foregikk:

1. Yogalæreren som åndelig søker

- I den gamle indiske tradisjonen var yogalæreren først og fremst en søker av sannhet (sadhaka).

- Målet var selvrealisering (moksha) – frigjøring fra lidelse og illusjon, ikke å undervise andre.

- Når en person hadde gått dypt nok i sin egen praksis, ble han eller hun naturlig en veileder for andre – en guru.

-Å bli lærer var altså ikke et valg, men en konsekvens av realisert innsikt.

2. Disiplin og overføring fra mester til elev – Guru–Shishya-tradisjonen

- Kunnskap om yoga ble overført direkte fra guru til disippel (shishya).

- Undervisningen var muntlig, gjennom observasjon, praksis og personlig veiledning. Gjerne en til en.

- Eleven levde ofte sammen med læreren i ashrammet og ble prøvet over lang tid for å vise tålmodighet, disiplin og indre renhet (tapas).

- Når mesteren så at eleven hadde forstått og integrert kunnskapen, kunne han eller hun videreføre tradisjonen – og ble dermed yogalærer selv.

3. Hvem ble valgt til å lære?

- Det var ikke alle som fikk lære yoga.

- Bare de som viste indre modenhet, etisk livsførsel (yama/niyama) og evne til dyp konsentrasjon ble innviet.

- I begynnelsen var yoga for de få – asketer, rishier (vise menn og kvinner), og spirituelle søkere.

- Kvinner var, som vi har sett på også yogier i gamle tekster (for eksempel Gargi, Maitreyi og Anandamayi), men samfunnet var hovedsakelig patriarkalsk, så de var færre og ofte mindre dokumentert.

4. Rishiene og de første yogalærerne

- De eldste yogalærerne var rishiene, vise seere som gjennom dyp meditasjon mottok innsikt.

- Deres erfaringer ble til Vedaene – de eldste spirituelle tekstene i India (over 3000 år gamle).

- Senere kom yogatekster som Upanishadene, Bhagavad Gita, og Patanjalis Yoga Sutra, som systematiserte veien til opplysning.

- Disse lærerne underviste ikke “øvelser” slik vi tenker i dag, men livsfilosofi, meditasjon, pust, selvdisiplin og etikk.

5. Yoga som sadhana – livets praksis

- I denne tradisjonen var yoga ikke en metode for helse eller velvære, men en vei til forening med det guddommelige (yuj = forening).

- Kroppsøvelser (asanas) var kun én liten del, brukt for å forberede kroppen til stillhet i meditasjon.

- Læreren var en veileder i bevissthetens utvikling, ikke en instruktør i teknikk.

Som vi ser så er ikke yogaen gjenkjennelig lenger, fra det den opprinnelig var. For meg er dette en pågående utvanning som skjer når faget er noe vi kan kjøpe og betale for, akkurat som vi kan gjøre med all annen 'utdanning'. Men, yoga er, og har aldri vært en UTdanning. Der er en INNdanning. Det kan ikke måles i antall timer på en plastmatte eller hvor mye penger man har på å investere i slikt. Misforstå meg rett... Det er masse kvalitet ute å går. Og teknisk sett er vestifisert yoga flawless. Det er bare VELDIG viktig for meg, å holde på den gamle filosofien. Noen av oss må gjøre det, ellers blir den borte for oss.

Og i have to say; det er ikke så verst å leve i sannhet. Bryte opp illusjoner. Frigjøre karma. For å kunne oppnå sin swadharma heller. Si 💗

Jeg ELSKER indisk yoga. Og tar gjerne jobben med å verne om den 💗

Kanskje er det dags for å skille litt? Å dele opp en vestlig form for yoga, eller den tradisjonelle indiske yogaen? Ikke blande de to. Noe som helst? At det kan få stå i tekster. I promoteringer? Det er litt rart for meg med masse sanskrit ord, men null formidling rundt satya og ahimsa liksom. Eller kunnskap om historien. Bare slenge det med som noen moteord, med et lite namasteeey på slutten liksom. Det blir verken fugl eller fisk... 

En buddha figur her. Litt cacao der. Litt joik der. Og litt mantra der. Det er vakkert det altså. Men ja, litt rotete? Og det mister sin sinnsyke punch.

Å være såå så tydelig som overhode mulig på hva man formidler, og holde det rent? Så mye fint vi har fått ut av å gjøre det på den måten 💗

Jeg mener fortsatt at vi bærer et ansvar som yogalærere, for eleven -SELVFØLGELIG. Men også for selve faget. Det ER et flere tusen års hellig fag, som indere har dødd for å bevare, kriget for å kunne beholde. Under engelsk okkupasjon var det forbudt å praktisere yoga. Og yogiene ble brent på b9l om de ikke adlød, samme praksis som ved heksebrenning. For oss indere er den urgamle kulturen enormt viktig og noe vi er villig til å ofre oss selv for. Derfor har den overlevd.

Jeg kjenner jeg gjør det selv nå, med å risikere å bli ENDA mer cancelled enn jeg allerede er. Og det er jeg veldig tilfreds med. Min sannhet tilsier at dette er en viktig oppgave for meg gjennom dette livet.

So, sooo be it.

I only answer to the Gods, som er så mye mye mer for meg enn en cool statue jeg har stående ved siden av duftlys. 

De gamle yogiene, og ekte indiske yogiene er beinrå mennesker. De bryr seg overhode ikke om å bli likt, og klistrer ikke på seg et smil for å pleas'e noen. De lever ikke blandt menneskene, på menneske-vis. Folk kommer til DEM, for å få hjelp til å høre sannheten. Som igjen leder til å kunne rydde opp. Det var det samme for tusenvis av år siden, som nå - TRO mot menneskenaturen, sannhet og pust. Noen kaller det som åpenbarer seg igjennom et sånt liv, for det gudommelige.

I dag blir folk potte fornærmet av dette.

Jeg når ikke disse yogiene opp til skinnleggen en gang, og jeg har dyp respekt for det OFFERET de har gjort i sine liv. De gjorde så sterkt inntrykk på meg de gangene jeg var i India. Mystiske. Kule. Stoiske. Ga faen. (Styr unna de der smørblide, i glorete kjortler, som så tydelig bare vil ha penga dine - India er FULL av disse også 🙊) Så SharmaYoga er en hyllest til det. Og et lite forsøk på å bevare noe.. På min noe snåle måte 💗

From Viul with looove. Lissom 💗

#anitasharmayoga #sharmayoga #yogahistorie #yogafilosofi

Ressonerer dette med deg? Det er fortsatt noen få ledige plasser: Primal SharmaYoga, workshop i Oslo 🔥